Påskestemning på Austrinden

For meg som har tilbragt mang en barndoms påske i fjellet, gav gårsdagens tur i snøen en påskefølelse jeg ikke har kjent på mange år. Med sin knall blå himmel, og snø. Men turen gikk vi på beina. Liker det best vi. Og best av alt, dette er bare finner vi etter en 20 min kjøretur.

Austrinden er en av flere topper langs varderekken som går over Gullfjellet i Bergen. Vårt utgangspunkt for turer her er Osavann. Dette området ved Gullfjellet er vår tur favoritt. Både meg og sønnen elsker å gå i disse vakre fjellene.

Det første som møter oss er kontrasten, mellom de hvite toppene opp mot Gullfjellet, og den bare marken nede ved Osavann. Det var mange andre som var ute i går. Men ikke så mange som valgt å gå rett opp mot varderekken. De fleste tar grusveien til Redningshytten.

Litt oppover mot varderekken kommer det felere og flere snøskavler til synet. Likte denne her, som er øverst i en av dalene i fjellet her. Vi kunne ikke ta favoritt løypen min opp i dag, og fulgte hovedstien.  For mye snø i sidedalene til at det var forsvarlig, er stort sett bare meg og sauene som går i den dalen, og kanskje en og annen sauebonde.

Underveis må vi selvsagt ha tid til lek og morro. Her har gutten laget seg en snøengel i en av de store fonnene på veien opp til varderekken. 

Her har vi kommet opp i snøen, og de bare feltene er i undertall. Et bilde bakover og vi ser våre spor. Vi liker å gå litt utenom der alle går, og med en vond rygg var det best å gå i utrokket snø. 

Et lite utsiktsbildet, mot de hvite toppene i Nordhordaland.

Litt påskestemning, den hvite varderekken, med spor av mange turgåere. Snøen var stort sett fin å gå i, passe myk så vi fikk feste, men ikke så myk at vi gikk langt nedi. Vi gikk til toppen av Austrinden, tok oss en rast, før vi tok samme turen ned igjen. For oss var målet å komme til toppen, og gå i fjellet, ikke å gå til Redningshytten.

Den hvite Gullfjells toppen. Opp her skal vi når det går mer mot sommer. Vi liker oss best på bena. Men fin var toppen der den badet i sol og snø.

Hvorfor gå ned en skråning i snøen når vi kan sette oss på rompen og skli ned :-) Ble fine spor i den ellers så urørte snøen. Og vi hadde det morsomt. 

Et utsiktsbilde mot sør-vest må til. Det er jo bak fjellene her vi holder til.

Og til slutt noen veldig hvite hvitveis... Ikke alltid like lett å kompansere mot det skarpe hvite i sollys...

Vi hadde er herlig og kjekk tur, storkoste oss, i den vakre naturen som vi er så glade i.

Ha en fin avsluttning på påsken!